2024
Vente i håpet
Kapittel 6 · Ko æ det du stire på?
det æ kji så mange daga te jul no
han Ola står
og ser på se sjøl
i spilen uti gangen
Vis hele tekstenVis mindre
i frå kjøkkennet høre’n
julemusikk med FM-støy
æ kji så mange som har det
no lenger
men valdres radio levera
julekveldsvisa slek julekveldsvisa
ska høres ut
innpakka i rause lag
med kvit støy
kvit støy
ikkji som lyden tå snøen
som fell i meiningslause mengdo
kvit støy
ikkji som ei seierstale ette
det amerikanske valget
neida
nei, kvit støy
lik den han ola høre
inni huggu sitt
det susa i skallin
når det æ heilt stille i huset
det æ ofte stille i huset
altfør ofte
altfør stille
før det meste
han ola bli ståan
i spilen
ser på han som kope på’n
«ko æ det du stire på»?
spør’n
får ingen svar
stire tebake
granska
vørte tynnar i hyssingen
men æ ikkji hårsår
nokon strålo med levd liv
rundt augo
som’en håpa varma
ei dobbelthoko
som’n ikkji ser
har gøymt den bak
eit skjegg
grått
men ganske tøft
har sett verre kara
som har nokon å
å dele
radiobingo-kveldat’n med
det æ meir uvande kara
som har fått det te
som har fønne se ei…
…enn ein…
spela ingen rolle
goe følk – æ goe følk
han ola bli endå ståan i spilen
han kom akkurat innatt
har vøre neri postkassa
høgdepunktet på dagen
han passa på å gå
når han ser døre på nabogard’n
går opp
då veit’n at’n
kjem nedåt postkassa
heilt likt med ho marit
om’n går med
bytomsteg
den nedste delen tå bakkin
det stemte i dag med
og det æ deffør han æ
vasskjemba på håret
og det æ deffør han har
storskjurta si på
det æ deffør bokseselo
heng på låret
og det æ deffør han hadde
skyggeluva lite på skrå
han hadde planlagt alt’n sku
si
skulle smile te ho
kanskje gje ho eit lite blunk
sneie
heilt tilfeldigt
borti ho
når dei sikta se innåt
kor si grønne
blekpostkasse
berre si omførladels
og sjå at ho rødma
lite grann
ta eit steg te sides
vise med ein
elegant håndbevegels
at ho sku få finne
posten sin fysst
spørja koss det stod te
og om dyrlegen hadde
fått sett te ho dagros
og om det gjekk bra
med kelven
legge ei letta hånd
på åksle hennes
når ho kunne førtelja
at alt va bra
skulle høre om ho ville
koma på ein kaffekopp
ein kveld
berre om det passa
altså
så sku’n stryke ho lett
over korsryggen
når dei sa
ha det
og gjekk kor te sitt