2025
Posten ska fram
Kapittel 17 · Seks og eit halvt minutt
Han ola æ på tur
neått postkassa
Vis hele tekstenVis mindre
det ha vørte mange blåe grader
men han ola held det blåe undå
med ei raud
god og varm
strikkalue
som ´en dreg gøtt
nedover øyro
lua hadde´n fønne
på tråppe si
juleftagsmørgo´n
i fjor
va pakka inn i gråpapir
også va det ein liten lapp
på pakka
det stod:
med ynskje om ei god og varm jul
te: han som ikkji veit
ifrå: ho som ikkji tøLe
ja, det sto det
HO
som ikkji tøLe
HO, stod det
han ola kjenne ´kji så mange
HO
den einaste han kjem på
æ ho mor
men ho slutta å strikke luvo
den dagen ho
rusla himmeltråppe
så ho æ det nok ikkji
Jau
også æ det ho Inga
ho som baka bollo
og smør sykkelkjedo
bortpå
Ingas Sport og Konditori
men han kan ikkji skjøne
at det at det kan vara ho
der har´n alder fått
så mykjy som ein femøring
i tåslag
ikkji eingong då`n
kjøpte to kanelsnurra,
tandemsykkel
og hemmock
i sommar
ikkji ein femøring…
det vart siste gongen han
kjøpte både etandes
og brukandes
hjå ho inga
han hadde førresten
tenkt å førtelja
ho inga
at det æ lite framfust
å kalle det konditori
så lengi ho berre
servera gjærbakst
nei…
det va nok ikkji ho inga
som hadde lagt
luva på trammen
han ola gjer eit
lynraskt
kvasirsøk
oppi skallin
før å hente fram
resten tå
damebekjentskapo sine
det går fort
loggen vise
eitt resultat
ho marit
ho marit nepå sletta
han kan ikkji skjøne anna
enn at det må vara
ho marit
som la pakke på trammen
hass ola
te jul i fjor
detta har´n tenkt på
kor einaste dag
i snart eit år
og no æ´n på tur
neått postkassa
stelle se opp undi treet
dreg strikkaluva
lite bære
over øyro
og tek te å vente på at
ho marit ska koma
slek ho har gjort
kor einaste dag
så lengi han ola
kan hugse
han spenne lite i bakkin
passa på at ingen ser´n
så sler´n lite floke
æ jammen kaldt
stire bort på sletta
røyken dansa
over pipa hennes marit
men ingen tegn te
at ho kjem ut på tråppe
han ola ser på klukka
Timex
med romertal
som lyse
når det bli mørkt
men æ mørke
når det æ lyst
god avtale
bærekraftigt
…men no æ det
seks og eit halvt
minutt
sea ho marit
sku vøre ved postkassa
det æ noko som ikkji stemme